A+ A A-
Administrator

Administrator

URL-adresse:

Potetkjelleren

En stor gråsteins potetkjeller bygget i 1837 og utstyrt med hvelv (også av gråstein) i 1856. Overbygningen er en gjennomkjørsel som sannsynligvis er en kopi bygget i 1917 av det overbygget som ble reist i 1856 da hvelvet kom på plass. Gamle malerier viser at muren utvendig opprinnelig var kalket, men dette ble hugget av i 1917. Muren ble samtidig utbedret, dels med bruk av råhugget sten i rødlig granitt som vi nå ser. Etter at første verdenskrig var slutt i 1918 har sannsynligvis ikke kjelleren vært brukt til sitt opprinnelige formål. Mesteparten av jordene til Vøienvolden var tidlig på 1900-tallet solgt til kommunen for boligbygging og gårdsdriften må senest ha opphørt omkring første verdenskrig. At potetkjelleren ble istandsatt i 1917 må skyldes at Sverre Udnæs ønsket at hele tunet skulle bevares, noen egentlig bruk for denne bygningen kan han ikke ha hatt.

Les mer

Dukkestuen

Dette er et nytt lysthus eller liknende bygget i 1917 selv om det ikke var med i byggemeldingen. Huset har dels beholdt navnet etter den smia fra ca. 1865 som stod her til tidlig på 1900-tallet. Bygningen ble sannsynligvis reist i 1917 for at hele tunet skulle være «komplett» slik den formuende eieren Sverre Udnæs ønsket i 1917 at det skulle være og bevares for ettertiden av Fortidsminneforeningen. Men kanskje tenkte Sverre Udnæs at denne bygningen kunne brukes av Marie Tannæs (datterdatter av hennes og Sverre Udnæs’ bestefar Gabriel Udnæs som kjøpte gården i 1830). Hun besøkte gården ofte og har malt mye på Vøienvolden eller på Brochmannshaugen som hun og familien kalte gården.

Les mer

Hovedbygningen

Et nytt to-etasjers våningshus stod på gården i 1721, men dette har vært kjøpmann Cornix’ løkkebygning som ikke passet for den lokale Sagene-mannen som kjøpte Vøienvolden i 1721. Så denne hovedbygning ble sannsynligvis solgt for bortflytting.

Dagens laftete hovedhus i to etasjer har et originalt, høyt valmtak med en liten svai. Huset fikk en kjøkkenfløy i form av et en-etasjers tilbygg mot vest i 1917. Alt synlig utvendig og innvendig utstyr i hele huset er fra 1917 eller senere. Dendrokronolgiske prøver tatt i andre etasje ved sørveggens blottlegging i 2012, viste at tømmeret i den vestre del er fra ca. 1792. Hovedhuset i to etasjer er sannsynligvis bygget av daværende eier, assessor (advokat) Jørgen Wilhelm Brochmann, rett etter at han kjøpte gården i 1792. Takkonstruksjonen er samtidig. 

Ombyggingen i 1917 var svært omfattende. Et karnapp mot sør, bygget ca. 1840, ble revet og likeledes et bislag mot tunet fra 1857 (det erstattet da et eldre bislag). Alle gamle vinduer, noen 6-rutete og noen 12-rutete, og de siste dels med original omramming (fra 1792?), ble fjernet. Utvendig høvlet vekselpanel ble erstattet med grovt tømmermannspanel og det ble satt inn ny inngangsdør med inngangsportal. Over inngangsdøren er initialene til byggherren per 1917, Sverre Udnæs og kona Ingrid. De nederste omfar på sannsynligvis alle de gamle yttervegger ble fornyet i 1917 og samtidig ble de gamle gulv i første etasje erstattet med nytt. Ny kjeller ble gravet ut og støpt under den vestlige delen av det gamle huset som en utvidelse kjelleren under den nye kjøkkenfløyen. Hovedbygningens trappehall ble helt endret. Trappen til andre etasje er en flott, moderne trapp fra 1917, men trappeløpet ble snudd 180 grader sammenliknet med tidligere. Alle dører er fra 1917. De dels eldre henglser og beslagene som sees, er kanskje nye fra 1917, men i gammel stil. Men alt eller noe er sannsynligvis gjenbruk fra noen av de dører som ble fjernet i 1917. Alle synlige, innvendige flater ble fornyet i 1917, bare takbjelker og takbord i stuen i første etasje er eldre. Pipene og deres plassering ble fornyet i 1917 selv om endringen ikke er veldig stor.  

Da Fortidsminneforeningen overtok i 1954 ble tilføyelser gjort av arkitektfirmaet Poulsson i 1917, ikke ansett for å være en del av fredningen (fra 1941), hverken av Fortidsminneforeningen eller Riksantikvaren. Kjøkkenfløyen fra 1917 ble derfor helt endret slik at pikeværelset ble kjøkken og det gamle kjøkkenet ble spisestue samt at anretningen ble hagestue. Hele denne kjøkkenfløyen hadde opprinnelig vinduer bare mot vest og mot tunet slik at tjenerskapet ikke hadde utsikt til terrassen og hagen. Men dette ble endret etter 1954. En hagedør som var satt inn i 1917 i Sverre og Ingrid Udnæs’ spisestue, ble flyttet til den tidligere anretningen og erstattet med et vindu. Hensikten med ominnredningen var at Fortidsminneforeningens leieboer (med leilighet i andre etasje) kunne bruke terrassen sammen med kjøkkenet og spisestuen i den tidligere kjøkkenfløyen helt privat. To små vinduer mot tunet i den tidligere anretningen ble derfor fjernet slik at det ikke var innsyn fra det offentlig tilgjengelige tunet.

Les mer