Logo
Skriv ut denne siden

Låven

Låven

Låven er helt om- og nybygget på slutten av 1790-tallet, men med gjenbruk av noen eldre deler av bygninger i den østre enden. Låven som stod her i 1795, sto på samme sted og hadde portgjennomkjørsel som i dag, men manglet det vestligste rommet. Mot vest må det alt fra bygget ble reist ha vært en adkomst til loftet siden en slags langsgående, innvendig gangbro er original og siden det først etter 1850 nevnes noen innvendig trapp. Den vestlige delen besto av en låve i midten med en kort kjørebro inn mot tunet og en lade på hver side. Mot øst var det lade og videre stall og fjøs med do i mellom. Ved arkitekt Poulssons ombygging og istandsettelse i 1917 ble det langsgående utbygget mot gårdsplassen med hønsehus fornyet. Grunnmuren er i ganske grov, rødlig granitt og sannsynligvis fra 1917. Under østlig del ble det i 1917 anlagt støpt kjeller som må ha erstattet en tidligere møkkakjeller. På nordsidens vestre del er tilsynelatende eldre vekselpanel, ellers tømmermannspanel fra ca. 1917. Upanelt tømmer i vestre gavl. Bygningen gjennomgikk en omfattende istandsetting etter at foreningen overtok i 1954 og blant annet ble gulvet i den vestlige delen fjernet og det ble laget større åpninger mellom rommene. Låvebroen ble fornyet tidlig på 2000-tallet.

Mesteparten av jordene til Vøienvolden var tidlig på 1900-tallet solgt til kommunen for boligbygging og gårdsdriften må senest omkring første verdenskrig ha blitt stort sett avviklet. At den store låven med fjøs og stall og lader ble istandsatt i 1917 skyldes at eieren Sverre Udnæs ønsket at hele tunet skulle bevares. Men han har hatt bruk for stall og høylager inntil han omkring 1920 kjøpte seg bil.

Sist redigertfredag, 31 mars 2017 16:31
Copyright © Fortidsminneforeningen Oslo & Akershus. Utviklet av Johannes Berggren.