24. MAI: Sagenevandring
Nabolagsvandring på Sagene kl. 17.00 (Samarbeid med Arbeidermuseet) Fortidsminneforeningen og Arbeidermuseet inviterer til nabolagsvandring på... Les mer
20. MAI: Listepils
Listepils i hagen på Vøienvolden gård (Maridalsveien 120)  20.05 kl. 13.00-15.00 Avdeling Oslo og Akershus inviterer alle som står på... Les mer
19. MAI: Svalgangsbygningen på Ullershov
Fagkveld om svalgangsbygningen på Ullershov 19.05 kl. 18.00  Fortidsminneforeningen Romerike lokallag har gleden av å invitere til en liten... Les mer
23. MAI: Kurs i redusering av branner i eldre bygg
Rundt halvparten av branner i boliger i dag skyldes feil i, eller feil bruk av elektrisk utstyr. Gjennom dette kurset kan du få nok kompetanse til å... Les mer
LEDER: Kulturhistoriske landskap og grønne...
Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på eller forstå. Det gir god mening at riktige planter er like viktige for et historisk anlegg som... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Kulturhistoriske landskap og grønne kulturminner

Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på eller forstå. Det gir god mening at riktige planter er like viktige for et historisk anlegg som riktige vinduer. Men for mange er det nødvendig med veiledning for å se de kulturhistoriske verdiene og finne gode løsninger. Det å gjøre det rette for hagen krever kunnskap, og aller første bud er å vite at man må spørre om råd. I tillegg bør man også helst vite hvor man skal henvende seg for å få god veiledning.

Kulturminner knyttet til isdrift kan også være vanskelige å se eller forstå. Produksjon og salg av is var storindustri i vårt område fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Det medførte tydelige endringer av landskapet med anleggelse av dammer og isveier, og bygging av isrenner, ishus og utskipingsanlegg. I starten ble isen først og fremst skåret på naturlige tjern og innsjøer. Etter hvert ble mange kunstige dammer anlagt for å øke det produktive arealet. Det var Søren Parr i Drøbak som startet opp denne næringen i indre del av Oslofjorden, og mange fulgte i Parrs fotspor. Denne virksomheten, som satte store spor i terreng og omgivelser, kan være vanskelig å oppleve i dag. Det er først og fremst isdammer med oppmurte demninger og damvoller som er bevart og vitner om denne viktige kystnæringen på Østlandet.

Riksantikvaren har nylig avsluttet en registrering av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Akershus-området, en registrering som skal gjennomføres for hele landet og som forberedes av den enkelte fylkeskommune. Dette skal være et verktøy for kommunene slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i planleggingen. Blant KULA-landskapene i Akershus finner vi nettopp et isdriftens kulturlandskap. Landskapet omfatter en rekke isdammer som ligger i et kystnært skogsområde fra Spro nordover til Svestad på Nesoddens vestside. Det strekker seg ned til Oslofjorden, der utskipingshavnene lå. Her ligger isdammer på rekke og rad, blant annet Gaupemyrdammen, Bråtedammen, Themsen, Torghagedammen, Blekkemyrdammen, Sprodammen, Rogneskjærdammen, Engsdammen, Buksedammen og Nydammen. Disse er alle kunstige dammer anlagt fra slutten av 1860-årene til slutten av 1880-årene. Det finnes også rester av fundamenter til de karakteristiske ishusene og isrennene. Ved bryggene nede ved fjorden er det bevart fortøyningspåler for isskutene. Mange av driftsveiene som ble anlagt mellom dammene, ishusene og fjorden brukes fremdeles, mens andre ligger som spor i terrenget.

I KULA-rapporten leser vi at Nesodden var en av de kommunene i Norge som skar og eksporterte mest is i perioden 1870–1910. Helt fra 1870-årene til første verdenskrig var bortimot to hundre mann på isarbeid i flere uker en gjennomsnittlig «isvinter», de beste årene opp mot fire hundre mann. Det ble oppført arbeiderboliger, smier, redskapshus og staller. Virksomheten fikk stor betydning fordi det tidligere tidvis hadde vært mangel på sysselsetting vinterstid. Denne blomstrende næringen bedret arbeidernes kår og kan også være med å forklare hvorfor Amerika-utvandringen var mindre fra Nesodden enn fra svært mange andre bygder.

KULA-rapporten er tilgjengelig på Riksantikvarens nettsider og trekker frem flere kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Den kan både være interessant og nyttig lesning for flere som er engasjert i sine kulturhistoriske omgivelser.

Bevaring er et kontinuerlig arbeid for alle typer kulturminner. Selv de mest synlige kulturminner som de fleste av oss kjenner til og er oppmerksomme på trenger stadig omsorg, oppfølging og gode rutiner for vedlikehold. Kirkeristen i sentrum av Oslo er både fredet og elsket, men befinner seg i skrivende stund i en svært dårlig forfatning. Vi håper Oslo kommune er sitt ansvar bevisst i denne saken og sørger for å sikre, istandsette og bevare et av hovedstandens fineste historiske anlegg.

Herdis Johanne Sletmo, redaktør

Foto: Isskjæring på Smestaddammen i Vestre Aker 15. desember 1912. A.B. Wilse/Oslo Museum