24. MAI: Sagenevandring
Nabolagsvandring på Sagene kl. 17.00 (Samarbeid med Arbeidermuseet) Fortidsminneforeningen og Arbeidermuseet inviterer til nabolagsvandring på... Les mer
20. MAI: Listepils
Listepils i hagen på Vøienvolden gård (Maridalsveien 120)  20.05 kl. 13.00-15.00 Avdeling Oslo og Akershus inviterer alle som står på... Les mer
19. MAI: Svalgangsbygningen på Ullershov
Fagkveld om svalgangsbygningen på Ullershov 19.05 kl. 18.00  Fortidsminneforeningen Romerike lokallag har gleden av å invitere til en liten... Les mer
23. MAI: Kurs i redusering av branner i eldre bygg
Rundt halvparten av branner i boliger i dag skyldes feil i, eller feil bruk av elektrisk utstyr. Gjennom dette kurset kan du få nok kompetanse til å... Les mer
LEDER: Kulturhistoriske landskap og grønne...
Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på eller forstå. Det gir god mening at riktige planter er like viktige for et historisk anlegg som... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Skreddersøm og standardmål

Fremtid for fortiden NR. 3 - 2021 (49. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på vår nettside. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Plan- og bygningsloven er vårt viktigste verktøy for å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer. Loven åpner for å regulere med hensynssone bevaring av kulturmiljø, som tidligere ble dekket av regulering med formål spesialområde bevaring. Hovedformålet med et slikt spesialområde, da begrepet kom til i plan- og bygningsloven, var å hindre riving. Dersom ikke annet er fastsatt gjennom bestemmelser gjelder et generelt endrings-, rivnings- og nybyggingsforbud i disse områdene. I 2009 ble muligheten for regulering til spesialområde bevaring erstattet med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Nå er ikke vernet lenger knyttet til et formål, men må presiseres i planbestemmelsene.

Vi har fått en skreddersøm som sys i detaljreguleringer, områdereguleringer og kommuneplaner. Disse sys på ny og på ny, selv om vi nok i de fleste tilfeller har et ønske om å nå de samme standardmålene som tidligere. Det vil si hindre riving og styre eventuell endring. Bestemmelsene kan sikre bevaring, men de kan også komme til kort. Hvordan de formuleres er helt avgjørende.

Kommunen er planleggings- og reguleringsmyndighet og kan derfor sies å være den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Men ikke alle har like stor kompetanse eller ressurser på feltet. Ofte blir løsningen å se til eksempler på gode planer som inspirasjon, dersom spørsmålet dukker opp eller man i det hele tatt tar opp problemstillingen. Ikke alle har tilgang på et fagmiljø hvor man kan drøfte seg frem til gode og sikre formuleringer. Slike formuleringer som det trygt kan tas utgangspunkt i eller som kan gjenbrukes i tilsvarende situasjoner, som en type standardformuleringer.

Man kan komme til å sikre størrelse og plassering for eventuelle tilbygg, bygningsdetaljer, struktur, naturlig preg og vegetasjon, men la være eller glemme å sikre selve bebyggelsen mot riving. Et paradoks når det normalt er bebyggelsen som gjør at man i utgangspunktet vurderer å regulere med hensynssone bevaring. Bestemmelser som sier at man kan rive og gjenoppbygge ved dårlig bygningsteknisk standard gir i prinsippet en generell riverett, dersom man legger nye tekniske krav til grunn. Videre står byggeretten sterkt, også innenfor en hensynssone. Utnyttelsesgrad kan lett komme i konflikt med bevaringshensyn.

Frogn kommune har brukt mye tid på å drøfte formulering av bestemmelser i den nye Drøbak-planen. Det har vært en viktig og helt nødvendig del av arbeidet. Her skulle man gå over fra en eldre bevaringsplan hvor hele planområdet var regulert med formål spesialområde bevaring. Den nye planen skulle helst bli bedre og ikke redusere eksisterende vern av bevaringsverdier. Vi håper den nye planen vil virke godt etter hensikten og at den kan være et nyttig eksempel til inspirasjon for andre. Likevel, selv om resultatet virker å være solid, hadde det nok vært en kjær hjelp i arbeidsprosessen å kunne tatt utgangspunkt i et sett kjente og gode standardbestemmelser.

Det er både tungvint og vanskelig å finne opp kruttet hver gang. Ikke alt planarbeid omfatter større områder av nasjonale- eller regionale kulturminneverdier heller, som gjerne bidrar til at man gjør seg spesielt flid med skreddersømmen. Vi nærmer oss jul, et godt tidspunkt kanskje for å uttrykke et ønske om gode standardbestemmelser. Større fagmiljø som Byantikvaren i Oslo og Bergen har kanskje utarbeidet gode standardbestemmelser som de tar utgangspunkt i. Mindre kommuner som ikke en gang har fagansvarlige for kulturminner, har ikke utarbeidet dette. Riksantikvaren kunne kanskje tatt utfordringen med å se hva de større fagmiljøene har fått til og utforme eller samle noen gode standardbestemmelser, som viser hvordan man kan sikre seg mot riving, utskifting av viktige bygningsdetaljer og andre større endringer. Det ville være et godt bidrag til å sikre mangfoldet av kulturminner rundt oss, i tillegg til en forutsigbar og enkel saksbehandling. Målet må være å legge til rette for god skreddersøm og å få de små kommunene med i symesterskapet!

 

Foto: Torget i Drøbak. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren