14. OG 16. OKTOBER: Ditt verdifulle nabolag i...
Se deg rundt der du bor! Hva er særegent ved ditt hus og ved naboens? Bli med og lær mer om byggeskikken i Hølen. På arrangementet Ditt verdifulle... Les mer
22. SEPTEMBER: Omvisning på Akers sykehusmuseum
Bli med på omvisning 22.09 kl. 18.00 15 PLASSER Etter en omflakkende tilværelse på ulike steder i byen, ble Aker sykehus lokalisert til Tonsen gård... Les mer
LEDER: Tid og sted
Fremtid for fortiden NR. 2 - 2021 (49. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige... Les mer
26 .SEPTEMBER: Bygningsverndagen
Velkommen til bygningsverndagen på Vøienvolden gård (Maridalsveien 120) fra 12.00 til 16.00! På Bygningsverndagen samler vi dyktige håndverkere,... Les mer
Utleie på Vøienvolden gård
Ønsker du å leie Vøienvolden til en feiring, jobbfest eller et seminar i historiske omgivelser? Vøienvolden gård egner seg godt til både små og... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Tid og sted

Arkitekturopprøret 2021 er ikke det første. I 1930 forlater streikende studenter høyskolen i Trondheim. Foto: Schrøder/ Wikimedia commons. Arkitekturopprøret 2021 er ikke det første. I 1930 forlater streikende studenter høyskolen i Trondheim.

Fremtid for fortiden NR. 2 - 2021 (49. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på vår nettside. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Denne våren har våknet til et opprør og en debatt om arkitektur og kvalitet som mange ønsker velkommen. Hvordan stedene våre formes har betydning. Vegger og gulv i offentlig rom brukes og oppleves av oss alle fra vår menneskelige målestokk. Vi bør trives med våre bygde omgivelser. De bør stå seg godt over tid både som konstruksjoner og som gode rom å være i. Ambisjonen bør være å bygge slik at vi ønsker å bevare det nybygde for fremtiden. Dersom man må bygge nytt da - mange steder er det best å ta vare på det som alt er bygget og bruke det videre.

Møtet mellom nytt og gammelt har i en periode fått stå frem som tydeligere enn alt annet. Tilpasning gjennom kontrast har satt sitt preg på flere enkeltbygninger og miljøer. Vi minnes det nye tillegget med stor tydelighet. Men er det nødvendig å minnes møtet mellom nytt og gammelt så godt? Og hva skjer når store endringer finner sted på så kort tid?

Dreining mot mer bevaring og bedre tilpasning er ikke nytt. Det har vært sterke reaksjoner før mot tap av sted og historie. Det kan være fristende å spørre om hvorfor vi gjentar disse erfaringene.

Verneforeningen Gamle Drøbak kom til som reaksjon mot nettopp riving av eldre bebyggelse til fordel for nytt med høyere utnyttelse. Foreningen fyller 50 år i år, og deres arbeid for bevaring bidro vesentlig til at byen fikk sin første verneplan i 1978. Tilsvarende engasjement fant sted mange plasser i landet, i en tid moden for opprør mot etterkrigstidens store modernistiske vei- og byggeprosjekter. 

I år er det også vedtatt en ny områdeplan for Gamle Drøbak. Arbeidet ble igangsatt for 10 år siden, til verneforeningens 40-årsjubileum. I løpet av planprosessen har kommunen opparbeidet et verdifullt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det er gjennomført en kulturhistorisk stedsanalyse, kontrollregistreringer og mulighetsstudier. Det har vært stort lokalt engasjement. Den nye planen sikrer både bevaring av kulturminner og viktige karaktertrekk i byen. Vi gratulerer Frogn kommune og verneforeningen med planen, og vi gratulerer jubilanten med 50 års virksomhet!

I det vi feirer lang tids vernekamp og hilser debatten om det gode sted velkommen, er det samtidig et faktum at kulturminnene fra etterkrigstiden er dagens mest truede. Perioden er en viktig del av vår historie, og mange av oss har kanskje vokst opp i hus eller leiligheter fra denne tiden. Modernismen er mer enn fortellingen om store bygg i betong. Den representerer en ambisjon om gode boliger til folk flest. Folk skulle ut av slum og bolignød og få tilgang på lys, luft og grønt. Offentlige bygg, nærings- og forretningsbygg ble også oppført i det nye Norge som reiste seg etter krigen. Nye muligheter, materialer, former og teknikker ble tatt i bruk. Samtidig ble mange hus fortsatt bygget i tre, gjerne etter typetegninger. Disse kulturminnene trues flere steder av riving eller større endring. Noe som også gjelder for den arkitekturen som er enda nærmere vår egen tid. Det er gjerne vanskelig å se verdien av det som nylig har gått av moten, som verken er nytt eller riktig gammelt.

Det er mye penger å hente i dagens eiendomsutvikling, og kanskje for mye er overlatt til det private. Kanskje trengs det mer politikk, mer offentlig styring og mindre privat risiko. Før som nå trenger vi i alle fall gode boliger og gode uterom, helst til en pris som en vanlig lønnsmottaker kan bære. Samtidig trenger vi å kjenne oss igjen i et landskap og høre til i vår historie av bygde omgivelser. Det er behov for en orientering mot bevaring, tilpasning og varighet i det nye. Bærekraft hører både sammen med historien og det gode sted. Vi ønsker et arbeid velkommen, som kan gi oss gode redskaper for å sikre alt dette.

 

Herdis Sletmo, redaktør