24. MAI: Sagenevandring
Nabolagsvandring på Sagene kl. 17.00 (Samarbeid med Arbeidermuseet) Fortidsminneforeningen og Arbeidermuseet inviterer til nabolagsvandring på... Les mer
20. MAI: Listepils
Listepils i hagen på Vøienvolden gård (Maridalsveien 120)  20.05 kl. 13.00-15.00 Avdeling Oslo og Akershus inviterer alle som står på... Les mer
19. MAI: Svalgangsbygningen på Ullershov
Fagkveld om svalgangsbygningen på Ullershov 19.05 kl. 18.00  Fortidsminneforeningen Romerike lokallag har gleden av å invitere til en liten... Les mer
23. MAI: Kurs i redusering av branner i eldre bygg
Rundt halvparten av branner i boliger i dag skyldes feil i, eller feil bruk av elektrisk utstyr. Gjennom dette kurset kan du få nok kompetanse til å... Les mer
LEDER: Kulturhistoriske landskap og grønne...
Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på eller forstå. Det gir god mening at riktige planter er like viktige for et historisk anlegg som... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Jødiske kulturminner

LEDER: Jødiske kulturminner Kimberli Mäkäräinen, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Fremtid for fortiden NR. 1 - 2021 (49. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på vår nettside. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Vi har i det siste kunnet følge nye diskusjoner om hva motstandsbevegelsen visste, hva slags kunnskap som er produsert ved Holocaustsenteret, hvordan senteret ble etablert, og hva som skjedde med jødisk eiendom da freden kom; eiendom som var blitt konfiskert eller forlatt under krigen. Avstand i tid kan gjøre det lettere å stille andre og mer kritiske spørsmål til vår felles historie. Tiden kan være inne til å skape et større bilde.

Riksantikvaren gjør et arbeid med å løfte frem nasjonale minoriteters kulturminner. Hensikten er å inkludere disse gruppenes kulturminner i den nasjonale kulturarven gjennom fredning. Det er alt gjort en større kartlegging og vurdering av skogfinske kulturminner. Nå er det jødiske kulturminner som er nytt hovedtema, og Riksantikvaren har innledet samarbeid med grupper fra det jødiske miljøet. Fylkeskommunen er spurt om opplysninger om jødiske kulturminner og kjennskap til eventuelle registreringer. Dette er en viktig del av vår historie som det nok ikke har vært rettet spesiell oppmerksomhet mot tidligere, i alle fall ikke i alle deler av landet.

Det har aldri bodd mange jøder i Norge. Frem til 1814 kunne jøder reise rundt i landet, men ikke slå seg ned i norske byer, slik som de kunne i enkelte danske byer. Med den norske grunnloven av 1814 ble dette strengere, og det ble forbudt for jøder å oppholde seg på norsk jord. Paragrafen som hindret opphold ble først opphevet i 1851.

De første jødiske innvandrerne var i all hovedsak fra Danmark eller Nord-Tyskland, men den største gruppen kom til Norge fra Øst-Europa i tiden etter 1881. De bosatte seg i all hovedsak i Oslo og Trondheim, hvor de også opprettet menigheter og organisasjoner. Det ble opprettet to menigheter i Oslo og en i Trondheim. 

De som kom fra Øst-Europa drev i hovedsak med handel. Etter hvert utviklet det seg en gruppe som hadde akademisk utdanning, særlig som leger, tannleger og jurister. Det skal på det meste ha bodd ca. 2000 jøder i Norge. Antallet ble kraftig redusert under den annen verdenskrig, da nesten halvparten ble deportert og mange flyktet. Før annen verdenskrig skal en hoveddel ha bodd i Oslo-området. Det skal være lagt ned 45 snublesteiner i Akershus-området, men vi vet det har bodd flere i området enn dette.

Snublesteiner er minnesmerker, men også kunstverk i det offentlige rom. En stein på 10 x10 cm med en minneplate i messing støpes ned i fortauet på de steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert. Det var den tyske kunstneren Gunter Demning som satte i gang prosjektet i 1993, som siden har spredt seg til mange land. Jødisk museum i Oslo beskriver kunstverket slik: «Snublesteinene gir opphav til undring. Den forbipasserende som oppdager steinene blir bevisst på at Holocaust også fant sted akkurat der de befinner seg – i sitt eget nabolag. På den måten har steinene også en klar pedagogisk virkning; de vekker dem som tilfeldigvis ser ned når de går forbi.»

Verdifulle deler av historien kan være bevart ute i de enkelte nabolag, kanskje uten at kommunen eller historielaget kjenner til den. Jeg har selv en slik historie å undersøke nærmere der jeg bor. Opp igjennom barndommen fikk jeg ofte høre historien om glassmester Maier som skal ha hatt verksted og bolig ved vårt nærmeste busstopp. Anlegget er kanskje ikke fredningsverdig, men en del av historien som vi gjerne vil vite mer om. Arbeidet som er igangsatt av Riksantikvaren kan bidra til å rette vår oppmerksomhet mot jødiske kulturminner også med regional eller lokal verdi.

De kulturminnene som er av størst interesse er fellesskapshus, forretningsmiljø, verkstedsmiljø eller annet kulturmiljø som representerer det jødiske samfunn, som har vært brukt av flere. Hva som har vært den jødiske historien utenfor de store byene Oslo og Trondheim er også interessant. Historien knyttet til krigen er viktig, men den historien som dreier seg om livet uavhengig av krigen er også verdifull.

Redaksjonen bidrar gjerne med å løfte frem denne delen av historien. Vi tar gjerne imot forslag til spennende artikler som tar for seg jødiske kulturminner innenfor vårt område. Forslag kan sendes på mail til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Leder, Herdis Johanne Sletmo