Håndverkerkurs for barn på Vøienvolden gård
Takket være støtten fra Sparebankstiftelsen har vi for fjerde gang kunnet arrangere håndverkerkurs for 6. klassebarn. I september fikk vi besøk fra... Les mer
Utleie på Vøienvolden gård
Ønsker du å leie Vøienvolden til en feiring, jobbfest eller et seminar i historiske omgivelser? Vøienvolden gård egner seg godt til både små og... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Vår tids vernekamp - La Y stå!

Foto: Melissa Hegge/ OAF Foto: Melissa Hegge/ OAF

Fremtid for fortiden NR. 2 - 2020 (48. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Viken. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på nett. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Y-blokka skulle vært fredet, men rives. Et kunstverk og kulturminne tas fra folket, i det regjeringskvartalet tas tilbake av demokratiet. Hvordan er det mulig?

I årene hvor prosessen mot nytt regjeringskvartal har funnet sted har vernekampen for Y-blokka vokst i styrke. Bygningen, samspillet med høyblokka og området rundt har mange lag mening. Fler og fler har fått øynene opp for hvilken skatt det er vi har midt i hovedstaden. Et kulturminne som knytter oss til vår egen nære historie samtidig som det binder oss til en større verden. Y-blokka er sammen med høyblokka, våre viktigste symboler på sosialdemokratiet og velferdsstaten, bygget opp etter andre verdenskrig. Bygningene hører sammen. Arkitekt Erling Viksjø lot seg inspirere av internasjonale forbilder, representanter for et felles ønske om å skape en bedre verden.   

Y-blokkas konstruksjon og kunstneriske verdi står i en særstilling. Den er bygget i naturbetong, et materiale tatt pantet på og utviklet her hjemme. Elvegrusen preger alle fasader, vegger og søyler. Hovedtrappen formet som en konkylie, er som et smykke. Norsk elvegrus trenger igjennom betongen. Siri Hoem har tidligere skrevet om hvordan Y-blokka representerer et høydepunkt i kunstnerisk og teknisk utførelse i materialet. Bygningen er den norske naturen reist med norsk håndkraft, og prydet av Pablo Picassos kunstverk både på fasaden og inne i bygningen. Samarbeidet mellom den norske kunstneren Carl Nesjar og Picasso, som begynte med høyblokka, skulle bli helt spesielt. Verket fiskerne sandblåst inn i fasaden, er åpent tilgjengelig i offentligheten og en gave fra Picasso til folket.

Kulturminnet har kvaliteter og verdier det har vært vesentlig å bruke tid på å formidle. At etterkrigstidens betongarkitektur kan inneha kulturminneverdier har ikke vært kjent eller åpenbart for alle. Den er så nær vår egen tid at det kan være vanskelig å se verdien av den. Mange husker også bygningsmiljøer som denne arkitekturen i sin tid erstattet, miljøer som vi i dag lettere erkjenner som bevaringsverdige og som vi kan minnes med stort savn. Kanskje hefter skylden for tapet ved den nye bebyggelsen. En bebyggelse som mange har et mentalt bilde av som grå og hard.

Det kan virke som om Y-blokka har blitt offer for fordommene om den, at beslutningen om å rive kom for tidlig. Fordommer er ikke nødvendigvis negative, ubegrunnede og falske. De er i utgangspunktet bare vurderinger gitt før alle sider av en sak er klarlagt. Åpne prosesser og grundige utredninger fra mange hold bidrar til å belyse flere sider av en sak. Slik at vi får sett ordentlig etter.

Det er tragisk at bygningen skal rives, og det er tragisk at det ikke har vært mulig å stoppe opp og gjøre nye vurderinger underveis i prosessen. I en vanlig reguleringsprosess etter plan- og bygningsloven gir innsigelse nettopp mulighet til det. Her er det imidlertid brukt statlige verktøy. Riving og samlokalisering ble lagt som premiss før selve reguleringsprosessen. Å klage på riving i en byggesak som følger premissene lagt i en regulering blir for sent og umulig. Riksantikvaren kan ikke sikre bygningen gjennom fredning. De er et direktorat og kan ikke frede mot regjeringens beslutning. Et samlet fagmiljø har vist og beskrevet Y-blokkas verdier og kvaliteter. Men saken har vært lite problematisert av den frie pressen.

Mye endret seg da terrorangrepet fant sted den 22. juli 2011. Menneskeliv gikk tapt og mennesker ble skadet. Byen ble skadet, landet ble skadet. Regjeringskvartalet fikk et nytt lag med mening. Stedet skulle tas tilbake, og sikkerhet ble viktigere enn alt annet. Slik type sikkerhet det ikke kan gis særlig innsyn i. Mye har imidlertid endret seg siden beslutningen om riving ble tatt i 2014. I dag kan vi se den stående bebyggelsen som et monument i seg selv. Et symbol på et angrep på vårt samfunn som rystet oss hardt, men ikke knakk oss. Kanskje andre løsninger enn riving er mulig.

I skrivende stund er vi inne i en ny krise. Koronaviruset gjør at vi bruker store summer fra oljefondet, mens prisen på olje synker og kronekursen svekkes. Over denne krisen ligger en enda større miljøkrise. Flere har stilt spørsmålet om det er riktig å bruke våre felles ressurser på å bygge et gigantisk nytt regjeringskvartal som vil ha en tilsvarende gigantisk prislapp. Kanskje tiden er kommet for å ta vare på det vi har, både av hensyn til pengebruk og miljø. Hva vil yngre og fremtidige generasjoner si om oss, om vårt forbruk av viktige felles ressurser og felles kulturarv. At bevaring og gjenbruk av eksisterende bebyggelse er mer miljøvennlig enn å bygge nytt er attpåtil bekreftet av vår sittende regjering.

Y-blokka er vår tids vernekamp. Vi taper, men kanskje vi vinner en ny forståelse. Vi kan håpe at bevaringsalternativet alltid utredes i fremtiden.  Verdifulle kulturminner bør legge premissene for hva som kan finne sted av endring. Dersom beslutningen om Y-blokka skulle ha blitt tatt i dag kan vi håpe at den aldri hadde blitt vurdert revet.

 

Herdis Johanne Sletmo

Redaktør

 

Ønsker du å lese mer om kampen for bevaring av Y-blokka? Gå inn på hjemmesiden til Støtteaksjon for å bevare Y-blokka.