Gladnyhet!
  Nå er nesten alle utgavene av Fremtid for fortiden tilgjengelig for alle på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Trykk her for å ta en titt  Les mer
Utleie på Vøienvolden gård
Ønsker du å leie Vøienvolden til en feiring, jobbfest eller et seminar i historiske omgivelser? Vøienvolden gård egner seg godt til både små og... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Historiens lag

Illustrasjon av byggeområdene i sentrum. Bebyggelse er illustrert som forenklede volumer for å gi et inntrykk av omfang og sammenheng med øvrig sentrumsbebyggelse og boligområder. Illustrasjonen er hentet fra kommunens planbeskrivelse som ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. Illustrasjon av byggeområdene i sentrum. Bebyggelse er illustrert som forenklede volumer for å gi et inntrykk av omfang og sammenheng med øvrig sentrumsbebyggelse og boligområder.

Fremtid for fortiden NR. 1 - 2020 (48. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på nett. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Når et sted skal utvikles eller endres må vi ha oversikt over de eldre bygningene, men også den øvrige bebyggelsen. Begge deler kan være vesentlige for et steds karakter. Hva er verdiene, og hvordan møtes nytt og gammelt? Nyere bebyggelse kan være lagt til på en måte som har tatt hensyn til det opprinnelige eller det som har vært før, og som både føyer seg inn i og bidrar til en helhet. Hvordan vi legger til eller trekker fra noe på et sted har betydning.  

Arkeologiske funn som ligger i samme jordlag, forstås gjerne som fra samme periode eller tilhørende en felles sammenheng. Det å gjenkjenne slike lag av tid og sammenheng, kan også være en egnet innfallsvinkel når vi skal beskrive våre bygde omgivelser. Historiens lag har betydning, og vi bør kjenne dem godt når vi skal planlegge for endring. Noen lag kan vurderes som mer bevaringsverdige enn andre. Men det kan også være at stedets sammensatthet over tid, er det som utgjør selve kvaliteten. Prinsippet gjelder for både stort og smått: bygningsdeler, enkeltbygninger, miljøer og hele steder. Målet må være å tilegne seg en så god forståelse av stedet eller kulturminnet, at man kan legge til et nytt lag som er tilstrekkelig i slekt med det opprinnelige eller eksisterende. Dersom vi kan legge til noe nytt. For vi skal ikke fjerne eller endre elementer, kulturminner eller miljøer som er helt essensielle eller umistelige. På Tonsenhagen i Oslo ønsker man å fjerne et nyere lag så senteret med tilhørende torg, kan få tilbake en mer opprinnelig utforming. Målet er å få tilbake kvaliteter som kan styrke fellesskapet, slik anlegget opprinnelig var ment å fungere. I Ås sentrum velger man ikke å sikre den eldste stasjonsbybebyggelsen, men å åpne for noe helt nytt. Bevaringsverdig bebyggelse kan rives for å gi plass til fortetting.

Det må være et mål å ivareta de kulturminnene som har bevaringsverdi, i det minste de som er vurdert til å ha høy verdi. Det er ikke nok bare å skaffe seg en oversikt over dem. Kulturminner er kilder til kunnskap, opplevelse og bruk. Et kulturminne kan gi oss viktig kunnskap om byggeskikk, konstruksjon og stilhistorie for å nevne noe. Hvilken kunnskap vi er oppmerksomme på eller ønsker å hente ut, kan i tillegg endre seg over tid med nye problemstillinger, metoder og ny teknologi. Videre kan kulturminnet være en viktig kilde til opplevelse av arkitektonisk-, kunstnerisk- og identitetsskapende verdier. Dette er kvaliteter som vi opplever i fysisk møte med det bestemte kulturminnet, når vi ser det, nærmer oss det, eller går inn i det.

Kulturminnene våre er en ikke-fornybar ressurs. Nye generasjoner skal også kunne trekke kunnskap ut av, selv oppleve og bruke de historiske lagene generasjonene før har etterlatt seg.

Vi er nå på vei inn i et nytt tiår, og bærekraftperspektivet har blitt sentralt for vurdering av all bebyggelse. Det er ikke bare bærekraft, men også folkehelse og god økonomi i å bevare kulturminner! Bevaring er ikke en motsetning til endring og vekst. Kulturminner bidrar til at stedene kan utvikles med kvalitet og særpreg, som igjen gjør dem attraktive for fremtidige innbyggere og besøkende. Bevaring bør derfor være på vinnerlaget! - Likevel planlegges det med mye riving, også av kulturminner med høy verdi. Måtte det bli lettere å arbeide mot tap av viktige kulturminner videre inn i det nye tiåret!

I redaksjonen begynner vi det nye tiåret med endringer. Siri Hoem som har vært redaksjonsmedlem i 15 år og redaktør i fem, går ut av redaksjonen. Vi takker henne for det solide arbeidet hun har gjort gjennom bladet. Hun er en tydelig profil, og hennes sko kan virke vel store å skulle fylle. Men bladet består av en hel redaksjon, som sammen utgjør et dyktig lag. Redaksjonen skal føre arven og bruke pennen flittig videre, og vi skal arbeide for formidling av aktuelle og spennende kulturminnesaker innenfor vårt geografiske område.

 

Herdis Johanne Sletmo

redaktør