Gladnyhet!
  Nå er nesten alle utgavene av Fremtid for fortiden tilgjengelig for alle på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Trykk her for å ta en titt  Les mer
Utleie på Vøienvolden gård
Ønsker du å leie Vøienvolden til en feiring, jobbfest eller et seminar i historiske omgivelser? Vøienvolden gård egner seg godt til både små og... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Kunsten å se modernismen

Y-blokka en sommerdag i 2018. I 2019 står vi i fare for å miste denne nasjonale arkitekturskatten. Foto: Siri Hoem

Fremtid for fortiden NR. 3/4 - 2018 (46. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på nett. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten.

Kunsten å se modernismen

På 1800-tallet rev vi stavkirker, de ble ansett som utdaterte. Nå vil regjeringen rive Y-blokka. For å bli glad i en bygning, en stil, må vi erkjenne dens kvaliteter. Det krever kunnskap og følsomhet for det vi møter av former, materialer og håndverk. I dette bladet vil vi utfordre vår egen og lesernes smak og skjerpe vår evne til å se modernismen.

Fem års kamp for Y-blokka i regjeringskvartalet har vist at Fortidsminneforeningens medlemmer, i likhet med folket, er splittet i synet på modernismen. Særlig etterkrigstidas betongbygg faller i unåde hos noen. Men også denne epoken byr på fremragende arkitektur og umistelig historie. Vår modernistiske arkitektur hevder seg internasjonalt med sine særegne, nasjonale trekk. Hvis kulturminnevernet ikke tar ansvar for denne arven, risikerer vi at den går tapt eller blir råstoff for radikal transformasjon. Hvis foreningens engasjement stopper i 1930, er det vi selv som kan bli utdaterte.

Alle har erfart at ny kunnskap kan endre holdninger. Plutselig skinner kvaliteter vi før var blinde for. Fremmed musikk eller ukjente rom – vi tar oss i å like noe vi var likegyldige til, eller uvitende om. Både Byantikvaren, Akershus fylkeskommune og Riksantikvaren jobber med modernismens kulturminner, men for å få vind i seilene trengs folkets hurrarop. Flere må verdsette denne kulturarven, slik vi er stolte av våre tømmerhus.

Arkitektur som har varige kvaliteter, kan bli framtidas kulturminner. Også modernismen har bygninger som kan leve i flere hundre år, som Y-blokka. Solide materialer som tegl, betong, teak, kobber og glass er hyppig brukt i norsk funksjonalisme og etterkrigsmodernisme, gjerne med dekorative og spesialdesignede detaljer. Fram til 1960-åra var den materielle og håndverksmessige kvaliteten ofte fremragende. Gå nærmere og se!

Modernismens kulturminner reiser problemstillinger som utfordrer tradisjonell verneideologi. Noen materialer er umulige å vedlikeholde, materiell autentisitet og alderspreg blir diskutable størrelser. Utskifting av elementer kan bli uunngåelig, og ofte er materialene ikke lenger i produksjon. Kulturminnevernet vil få enda større utfordringer med dagens byggeri. Masseproduksjon og tredveårsstandard gir en type bygg der fasadematerialer og interiør skiftes hyppig. Kvaliteten er ofte simpel i materialbruk og håndverk. Endringspotensial kan være byggherrens mål; bygningene skal enkelt kunne endres for nye funksjoner. Men hva med ressursbruk, klimabelastning og menneskenes behov for forankring? Hva med opplevelsen av skjønnhet og kvalitet, muligheten for å knytte følelser til omgivelsene? Det er vanskelig å bli glad i det midlertidige. Dette blir framtidige antikvarers utfordring…

Nå er det Y-blokkas skjebnetime. Rivingen er en varslet skandale. Fagbyråkrater i kommune og stat, Fortidsminneforeningen, organisasjoner og aktivister protesterer, men regjeringen er urokkelig. Politikerne synes de vet best, og de bestemte seg tidlig. Ingen skal få utrede mulighetene ved bevaring! Ingen ingeniører skal få bevise at Y og ringveien lar seg forene og sikre. Ingen arkitekter skal få betalt for å illustrere hvor flott helheten kan bli med grønne parkrom i Y-blokkas solfylte favn, ingen skal få beregne klimabelastningen ved riving og byggeprosess. Tør ikke regjeringen slippe utredningene til fordi svaret er opplagt? Klimaregnskapet, kostnadene, Picassos to kunstverk uløselig integrert i veggene, den historiske tyngden, forslaget om fredning – klart Y må stå! Regjeringen lukker ørene og håper hylekoret stilner. Men de internasjonale reaksjonene har knapt begynt. Å rive Y vil bli en skamplett i nasjonens historie, et eksempel på hvor galt det kan gå når demokratiske spilleregler og faglige råd settes til side.

Planen er at Y-blokka rives høsten 2019. Det må ikke skje. Bli Y-entusiast! Spre kunnskap, ta med gjester dit. Som ringer i vann vil kunnskap og kjærlighet spre seg. Av og til vil de milde bølgene treffe en politiker, sakte endres verden. Men for Y haster det!

 

Siri Hoem

 

redaktør