21. OKTOBER: Peoner og georginer i gamle hager –...
Foredrag i Potetkjelleren 21.10 kl.17.30 Etnologen Mari Marstein har gjennom hele sin karriere jaktet på tidligere generasjoners plantemateriale i... Les mer
Utleie på Vøienvolden gård
Ønsker du å leie Vøienvolden til en feiring, jobbfest eller et seminar i historiske omgivelser? Vøienvolden gård egner seg godt til både små og... Les mer
prev
next
A+ A A-

LEDER: Vedlikeholdsvegring

På en tur rundt huset etter en regnskur kan en lære mye. Steinene er her for at huset ikke skal blåse på sjøen, men de skaper samtidig andre utfordringer. Foto: Ola Fjeldheim, Fortidsminneforeningen

Fremtid for fortiden NR. 2 - 2018 (46. ÅRGANG), foreningens medlemsblad, er nå ute. Det sendes ut til alle våre medlemmer og tar for seg viktige saker knyttet til kulturminnevernet i Oslo og Akershus. Redaksjonen arbeider kontinuerlig med å holde seg oppdatert på hva som rører seg i miljøet og ønsker at så mange som mulig skal få innsikt i bladets tematikk. Bladets leder er derfor tilgjengelig på nett. Som medlem i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus får en tre årlige utgaver i posten

Vedlikeholdsvegring 

Vedlikehold er som å tørke støv, det synes knapt, men må til. Det utføres mye godt vedlikehold i privat og offentlig regi, likevel står de der innimellom: de forsømte husene. I stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste» fra 2012–13 anslås det at 13 % av privateide fredete bygninger har behov for store tiltak, 38 % krever moderate utbedringer. I rapporten «Norges tilstand 2015» utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening er vedlikeholdsetterslepet på kommunal og statlig bebyggelse beregnet til 190 milliarder kroner. Dette inkluderer anlegg uten verneverdi, men sier noe om ståa.

Langvarig forfall fører til skippertak og omfattende restaurering, med dertil store inngrep og kostnader. Alle vet det, likevel utsetter vi. Dels skorter det på holdninger, kunnskap, finansiering og tradisjonshåndverkere. Mange eiere og politikere fristes dessuten mer av å skape noe nytt, transformere og klippe snorer. Nybygg reises mens kulturminner forfaller. Det er nedslående når offentlige bygninger står år etter år med forvitret puss, raklete vinduer og nedfallen takstein. Staten og kommunene bør være forbilder i god eiendomsforvaltning. Da Norge var en fattig nasjon på 1800-tallet og fram mot oljeæraen, ble det oppført mange flotte byggverk med en kvalitet som overgår dagens byggeri. Og nå som vi er et rikt land, skulle vi ikke evne å bevare dem?

Jeløya-erklæringen slår fast at regjeringen vil «bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering». Gladmeldingen har et underlig påheng. Hvis Nasjonalgalleriet ikke brukes til kunst, må det jo brukes til noe annet. Det vil uansett koste å rehabilitere og tilrettelegge for ny bruk. Her aner vi en tendens til ansvarsfraskrivelse og vegring mot å finansiere vedlikehold. Godene konkurrerer i politikken. Offentlig bygningspleie settes opp mot ufravikelige samfunnsoppgaver. Liv og helse, flere lærere og økt forsvarsevne går foran vedlikehold. Men uten bygninger, ingen tjenester!

Manglende vedlikehold har sin motsats i at vi shine’r for mye, sparkler og fornyer uten varhet for de gamle materialene. Målet om at alt skal bli som nytt gir unødvendig ressursbruk. Det gjøres velmente feilprioriteringer, der man utbedrer og skifter ut før det er teknisk nødvendig. Restaureringsplaner med skyhøye totalkostnader kan føre til at hele prosjekter skrinlegges, mens de høyst nødvendige tiltakene kunne vært utført for en brøkdel av prisen. I påvente av millionene står takrenna og lekker … Kunsten er å finne balansen mellom nødvendig istandsetting og meningsfull elde. Restaureringsarkitekt Ove Hidemark framhevet «åldrandets skönhet». Bygningen er som «en sammansatt personlighet, ärrad av liv och ålder. Vad annars rör oss materien? Vad annars rör oss tid?» Målet er sunne hus med historie.

Gode vurderinger krever bred kunnskap – det er slutt på tida da alle mestret å reparere sitt eget bo. Du må forstå bygningens fysikk for å skille harmløse symptomer fra farlige, for å bruke huset forsvarlig, og for å finne fram i jungelen av produkter. Hva haster, og hva kan vente noen år? Hvordan bør det utføres? Det er ofte bedre å gjøre ingenting enn å gjøre det feil. Simple løsninger kan få hus til å skinne en kort stund, før malingen løsner, pussen forvitrer og panelet råtner. Mye av dagens vedlikeholdsutfordringer skyldes tidligere feil utførelse. Skynd deg langsomt, søk råd! For private eiere er Kulturminnefondet og statlige tilskudd til fredete hus viktige økonomiske virkemidler. Men like fullt bør alle eiere ha en langsiktig plan for tiltak og finansiering – det koster å bo. Å betale vedlikehold ved å bygge i hagen eller selge loftet holder kun én gang.

Norge bør bli et forbilde i kunsten å vedlikeholde. Vi trenger en holdningsendring, ikke minst hos politikere som bevilger penger, enten det er til offentlig vedlikehold eller ordninger som gagner private eiere. Det begynner med kjærlighet og stolthet, som kobles med vilje og kompetanse.

Siri Hoem

redaktør